tirsdag 27. februar 2018

Kreativ visdom 16.–17.–18. mars 2018

Kreative og sjamanistiske metoder på visdommens vei

Vi kontakter visdommens kilde gjennom bilder, farger, tekst, lyd og bevegelse. Når vi arbeider kreativt med utfordringene, skaper vi forbindelse mellom det bevisste og det ubevisste. Denne helgen kan du oppleve å glemme «ditt vanlige selv» for et øyeblikk og kjenne at du har tilgang til større innsikt. Dette er visdom som er skreddersydd for akkurat deg. En skattekiste som kan inneholde svar på dine utfordringer, som kan helbrede gamle sår og som gir deg mulighet til å bli bedre kjent med deg selv.

Kursleder Lilly J. Raknes er kunst- og uttrykksterapeut og har gruppe- og individualpraksis i Oslo.

Tid: Fredag 16.3 kl. 18.–21., lør 17.3 og søn 18.3 kl. 10.–16.
Sted: Unity senter, rom 408, Møllergata 23, Oslo sentrum
Antall deltakere: 6
Pris for hele helgen: Kr. 1850,- (inkl. materiell, kaffe, te)
Påmelding innen 7.3 til 916 18 496 / lilly@lillyputt.no



Kreativ visdom


onsdag 13. januar 2016

Du finner meg på Unity på mandager

Fra januar leier jeg et flott lokale på rom 408 på Unity hver mandager! Velkommen til Møllergata 23, ved Youngstorget i Oslo.

Trenger du hjelp til å se kreative løsninger til hjelp i livet ditt, kan kunst- og uttrykksmetodene være svært virkningsfulle. Du kan velge individualterapi, coaching eller delta i gruppen DET KREATIVE BARNET.

Se min profil på Unity Senter her:
http://unity.no/mudah/index.php?kategori=terapeuter&id=848


En stol venter på deg på rom 408, i 4 etasje på Unity Senter, Møllergata 23, Oslo.

En tid for aktivitet, en tid for ro ...

Det indre barnet får en stemme.


I kunst- og uttrykksterapi kan alle gjenstander tas i bruk.
lyst og lett rom med utsikt over Youngstorget.
Hva gjemmer seg i kurven?

























Resten av uka finner du meg i Trondheimsveien 100 :)

tirsdag 5. januar 2016

Bli med på en reise i ditt indre


Velkommen til gruppestart:
Onsdager kl. 13.30 - 16.00. 20. januar – 24. februar.

Velkommen til gruppestart:
Mandager kl. 17.00 - 19.30. 29. februar – 11. april.

søndag 8. mars 2015

Kreativ gruppeprosess

Vi jobber i grupper fordi dette gir rom for lek. I grupper kan det oppstå situasjoner som forsterker forandringsprosesser. Som gruppedeltaker vil du oppleve romslighet og frihet. Du kan veksle mellom din personlige prosess og å forholde deg til de andre i gruppen.

Når vi skaper er vi aldri helt alene om den kreative prosessen. Selv når vi utfører arbeidet alene henter vi, bevisst eller ubevisst, inspirasjon fra omgivelsene rundt oss.

Å vise og motta respekt er viktig i arbeidet mot forsterket verdighet. Gruppedeltakelse kan være med på å bryte isolasjon og få deltagerne til å oppleve gleden ved å knytte seg til andre i kreative prosesser.


www.åpninger.no

fredag 23. januar 2015

Ny kreativ åpning?

Kunst- og uttrykksterapi er en psykoterapeutisk metode hvor  vi bruker kreative skapende uttrykk kombinert med samtale. Metoden er prestasjonsfri, og det kreves ingen spesielle kreative ferdigheter eller forkunnskaper. 

Med dette som utgangspunkt, arbeider vi sanselig og kroppslig gjennom bilde, bevegelse, tekst og lyd. Når vi arbeider kreativt med utfordringene kombinert med samtaler, skaper vi forbindelse mellom det bevisste og det ubevisste, og vi tilegner oss mer informasjon fra vårt indre enn kun gjennom samtale.

Dette samspillet øker muligheten til å skape varig endring.

www.åpninger.no


Skogkunst av Spencer Byles

torsdag 18. desember 2014

Lekne metoder som finner svar

Alle kan ha utbytte av kunst- og uttrykksmetodene, og du trenger ikke være spesielt kreativ eller kunstnerisk.

I hvert menneske fins en skapende kraft, og gjennom kunstneriske opplevelser kan vi påvirke oss selv og andre. Vi åpner sansene ved at vi aktiviserer kroppen. Derfor kan vi tilegne oss mer informasjon enn ved en ren intellektuell eller faglig tilnærming.

Med bevisst oppmerksomhet, kreativitet og samspill mellom kropp, sinn og sjel – kan vi åpne for uante løsninger og muligheter som når langt utover vår egen tanke.

Det handler om «low-skill, high-sensitivity», og med det som utgangspunkt kan vi arbeide med ulike sanselige språk: Musikk, bilde, dans og bevegelse, drama, leire, tekst, eventyr og scenarier.


onsdag 2. mars 2011

Samtale med bildet

All the works of man have their origin in creative fantasy. What right have we then to depreciate imagination? (Carl Jung)

Det var Jung som først så nytten av å aktivt bruke det imaginære for å hente svar fra sitt indre. Jungs egne visualiseringer, drømmer og kunstverk ga ham en avgjørende innsikt i psyken. Ifølge Jung har bilde-baserte opplevelser sitt eget selvstendige liv.

“Hva sier bildet?” hører du ofte på kurset Safari i lekerommet. I likhet med Jung, bruker vi maleriet til å hente svar på utfordringer i hverdagen, eller til å bli bedre kjent med vårt eget kreative sinn.
  
Ta utgangspunkt i en bevegelse eller en følelse som sitter i kroppen, og overfør den til bildet ved å male den. Slik kan bildet brukes til å ta kontroll over noe som oppleves som kaotisk og overveldende. Ved å overføre dette til maleriet, oppleves det som noe utenfor oss selv, og kan dermed være enklere å hanskes med. Eller vi kan omsette noe som i utgangspunktet ikke er visuelt, inn til en håndgripelig form.
  
Vi fokuserer på den kreative prosessen og bildets estetiske kvaliteter, framfor å tolke eller analysere det. Med estetiske kvaliteter menes her farge, form, struktur eller strøk. Dette kan inneholde spontan informasjon, som hjernen ennå ikke har tolket inn i vanemønster eller tillærte oppfatninger. Vi har en usensurert og ikke-dømmende holdning til bildet. De estetiske kvalitetene er altså en ren kilde til informasjon, genuint tilpasset fra vårt eget indre, som vi kan øse av. Den kreative prosessen stopper gjerne opp når den rasjonelle delen av hjernen tar over. Dess lengre vi kan holde den åpne samtalen med bildet igang, desto mer informasjon kan vi hente fra det.
  
"Det er en naturlig impuls å prøve å forstå og forklare våre opplevelser når vi avslutter noe" (Wästlund & Svendsen: Fontene nr. 7, 2007). Dette er årsaken til at vi på Safari i lekerommet lar det samme bildet være med oss gjennom alle samlingene. Bildet kan bli en samtalepartner like nært som en hvilken som helst annen relasjon. Det er alltid tilstede – og vi kan forlate det når vi går hjem.

Å skape sammen

“It takes two to know one” (Gregory Bateson i samtale med Nachmanovitch). Når vi skaper er vi aldri helt alene om den kreative prosessen. Selv når vi utfører arbeidet alene henter vi, bevisst eller ubevisst, inspirasjon fra omgivelsene rundt oss. Slik har også den kreative gruppeenergien på Safari i lekerommet forundret og forbløffet oss mange ganger, og på kurset benytter vi den også bevisst til å skape felles prosjekter. Det aller beste med å skape sammen er møtet i “enhet”, der vi skaper et nytt “språk” sammen. Der det ikke er snakk om å møtes på halvveien, men å avdekke noe nytt fra alle parter.
  
Det er en særegen form for kreativ energi som genereres når folk skaper sammen. Kall det synergi eller kollektiv flyt. Hva enn du kaller det, er det en opplevelse som har potensial til å endre våre oppfatninger av hvem vi er, og som viser oss hvordan vi kan få til mer med litt kreativ hjelp fra andre. Vi speiler hverandre og sanser hverandre, vi vet ikke hvor vi skal, men etter kort tid finnes det en struktur, fordi vi har startet noe og åpnet sinnet til de magiske eskene hos hverandre. Her flyter informasjonen raskere enn ved planlegging. Det som kommer fram er ikke et gjennomsnitt eller kompromiss, men et tredje sted som ingen ville nådd individuelt på egen hånd.
  
“Det er forunderlig å se at to musikere som møtes for første gang, kan begynne å spille sammen og skape musikk som har helhet, struktur og som kommuniserer klart – selv om de kommer fra forskjellige bakgrunner, har forskjellig tradisjon, og før de i det hele tatt har vekset to ord” (Nachmanovitch 1990). Kanskje kan vi sammenligne det med evolusjon, der to gener kommer sammen og skaper noe helt nytt?
  
I det engelske språket kalles dette fenomenet for “entrainment”. Oversatt beskriver det å synkronisere to, eller flere rytmesystemer, inn i én puls. For eksempel hvis en gruppe håndverkere hamrer på en bygning, vil de etter få minutter automatisk falle inn i samme rytme. På samme måte vil den enkeltes kroppsrytme ressonere med hverandre og tones inn til å havne på samme frekvens.
  
Mange har erfart at et abeidsfellesskap styrkes av alles energi, selv når vi jobber på ulike prosjekter. Som kjent kan et prosjekt dras videre både ved å få inspirasjon – og ved å kjenne på irritasjon fra dem vi arbeider sammen med. Det er ofte lettere å lære av andres mistak, enn fra egne.
  
McNiff (2003) viser hvordan vi kan dyrke denne spesielle typen kreativ energi som genereres av personer som jobber sammen. Dette brukes også aktivt i meditasjonsgrupper, der gruppeenergien drar alle til større utholdenhet.
  
Noen jobber er kanskje for store til å klare alene – eller så er det rett og slett bare morsommere å samarbeide med andre?

Det er kanskje “entrainment” som setter sufidanserne i transe ved å snurre rundt til de tones inn i samme rytme?











Lisa Dietrich: RUMI (Mixed Media)

søndag 13. februar 2011

Å pleie kreativiteten

“Det kreative sinn leker med det instrumentet det elsker.” (Carl Jung)

Det er ofte stor avstand mellom det vi ønsker å gjøre, og det vi faktisk gjør. Kreativitet må ut, for å kunne eksistere. Som Martha Graham sier: Det er en energi som kommer til deg for å gjøre seg synlig, og fordi det bare finnes én av deg gjennom alle tider, er denne helt unik. Hvis du blokkerer den vil den aldri noensinne eksistere gjennom noen andre – og bli borte for alltid.
(Fritt oversatt fra Agnes DeMilles Dance to the Piper 1953)
  
Kreativ skriving, brainstorming og drodling kan være smarte verktøy for å fremskynde en kreativ prosess. Men det er bare gjennom å praktisere hver dag at kreativiteten blir en del av hele livet. Praktiseringen gir den kreative prosessen dermed en tilstand av noe som allerede er en del av dagliglivet. Så når inspirasjonen kommer dalende, kan den uttrykke seg med én gang. Dette er den essensielle syntesen – å strekke øyeblikket fra inspirasjon inn i flyten til å faktisk gjøre det. Inspirasjon er derfor ikke lenger noe som kommer og går etter gudenes velbefinnende. Ved å øve får vi ferdigheter, og lærer å elske det instrumentet vi bruker. Å praktisere pleier kjærligheten til instrumentet.
  
Innen Zen Buddhismen sies det at alt fra å gå, snakke, vaske gulvet o.l. – er å praktisere. Er det kjedelig, så prøv på en annen måte – og vips, så har vi improvisert og koblet inn det kreative!
  
Til og med kunstnere med lang erfaring og som er eksperter innen sitt felt, kan kun gjenoppdage uskylden og vekke nysgjerrigheten ved å gjøre ting på en ny måte. Vincent Van Goghs livslange studier av fargene er et eksempel. Han jaktet stadig etter det han kalte bryllupet mellom to farger, alltid i håp om å gjøre nye funn for å uttrykke kjærligheten mellom to elskende komplementære farger. Utforske deres flørting og deres motstand, utstrålingen av en lys tone mot en dyster bakgrunn. Gjennom stadig nye måter for å finne balansen mellom animus og anima, pleide han kjærligheten til det instrumentet han elsket.

fredag 11. februar 2011

Kraften i grensene

For å kunne slippe oss løs og danse fritt på et tak, kreves det at vi har et gjerde slik at vi ikke trenger å være redde for å falle ned. Grenser kan være nødvendige for å skape et trygt lekerom. Grenser kan også lekes med ... vi kan male kun sirkler, danse bare liggende gulvet, eller gjøre som Picasso i hans blå periode, å male kun med blå farge.

Det kan ofte bli bedre kunst ut av et lavt budsjett, enn med et høyt. Fordi et lavt budsjett krever at vi må improvisere, setter det kreativiteten i sving. Og som kjent kan hvisking noen ganger høres bedre enn skriking.

Jazzimprovisatør, Nachmanovitch, forteller i Free Play om et kreativt gjennombrudd ved å bringe inn grenser. Han og kollega Ron Fein hadde tilbringt lang tid i studio uten å komme noen vei, da de oppdaget et kart over Los Angeles som lå på bordet. Fein bestemte seg for å spille hovedveiene og Nachmanovitch stikkveiene. Det resulterte i vilter og harmonisk lek gjennom å følge strekene på kartet.
  
Poeten Wendell Berry mener det finnes to muser. Den ene kjenner vi som musen for inspirasjon, den gir oss visjoner og ønsker. Men det kan være vanskeligere enn det, mener Berry, fordi det finnes også en muse for virkeliggjøring. Den kommer igjen og igjen for å fortelle: “dette er musen for form”. Sistnevnte kan bidra best når den fungerer som et hinder. Den kommer for å forbløffe, og avlede oss fra den planlagte kursen. Muligens er det her den virkelige reisen til den kreative kilden kan begynne?
  
I Frankrike har de et begrep, bricolage, som betyr å lage kreative uttrykk ved å bruke materialer som til enhver tid er for hånden – uavhengig av deres opprinnelige formål. Vi kan ta det ordinære og gjøre det til noe ekstraordinært, med en dose “bricolage”.

Grensene og begrensningene kan altså være kreativt på flere måter. Fordi det finnes grenser, kan vi også kjenne på den store friheten det er å bryte dem.

Kraften av "feilene"

Do not fear mistakes. There are none (Miles Davis). En østersperle blir til på bakgrunn av at et fremmedlegeme, ofte et sandkorn, er kommet inn mellom kappen og skallet på muslingen. Den reagerer med å utskille et lag perlemor omkring fremmedlegemet. Muslingen forvandler dermed både sandkornet og seg selv inn til noe helt nytt. Og perlen blir gestaltet etter østersens egen natur.
       
Noe som oppleves som feil kan vise seg å bli til perler, en frisk mulighet til inspirasjon. En musiker eller skuespiller som opplever at utstyret bryter sammen før en forestilling, må ta i bruk det hun har tilgjengelig. Og akkurat der – kan det alkymistiske gullet ligge gjemt. Fra historien kjenner vi mange vitenskapelige gjennombrudd som startet med at det ble gjort en feil.
  
Det er ikke alltid omstendighetene er perfekte, og enhver kreatør kan kjenne på irritasjon over ytre forstyrrelser. Men noen ganger kan nettopp dette bringe oss nærmere musen. Et eksempel er den buddhistiske poeten Thick Nhat Hanh som praktiserer en form for telefonmeditasjon: “Når telefonen avbryter meg i arbeidet, bruker jeg den første ringetonen som en påminnelse om at jeg må puste i mitt eget senter. Den andre til å huske å smile, og den tredje til å gå til telefonen og svare med verdighet.”
  
Irriterende ting, eller mennesker, kan få oss til å hente fram indre ressurser på de mest fantastiske måter. Vi er da ikke lenger et offer for omstendighetene, men i stand til å gjøre omstendighetene til et verktøy for kreativitet.











The peal av Anne Weirich